-
1 door
do:1) (the usually hinged barrier, usually of wood, which closes the entrance of a room, house etc: He knocked loudly on the door.) dør2) (a means of achieving something: the door to success.) port, inngang•- doorknob- doorman
- doormat
- doorstep
- doorway
- on one's doorstepdørsubst. \/dɔː\/dør, port, inngang, døråpning• it is three doors away\/offbilen er kjørt frem\/bilen står klarbatter at an open door anstrenge seg til ingen nyttebe at death's door ligge for døden, være døden nærbeg from door to door tigge ved døreneclose the door against\/on ( overført) lukke døren for, utelukke muligheten forfrom door to door fra dør til dør, fra hus til huslay something at somebody's door gi noen skylden for noe, anklage noen for noeopen the\/a door to\/for ( overført) åpne døren \/ en dør for, gi muligheten forout of doors utendørs, i det frishow somebody the door vise noen (veien) utwithin closed doors bak lukkede dørerwithin doors innendørs, innewithout doors utendørs, ute (i det fri) -
2 own
əun 1. verb1) (to have as a possession: I own a car.) eie2) (to admit that something is true: I own that I have not been working very hard.) innrømme, vedgå2. adjective, pronoun(belonging to (the person stated): The house is my own; I saw it with my own eyes.) egen- owner- ownership
- get one's own back
- own upeieIverb \/əʊn\/1) eie, ha2) erkjenne, innrømme, stå ved, vedgå3) kjennes ved, erkjenne, vedkjenne segbe owned by somebody tilhøre noen, være eiet av noenown oneself in the wrong erkjenne at man tar feilown (up) to having done something innrømme å ha gjort noe, tilstå å ha gjort noeown (up) to something innrømme noe, tilstå noe, erkjenne noe, vedgå noe, bekjenne noejeg må tilstå at jeg kjenner\/kjente meg forargetown up tilstå, si det som det erIIadj. \/əʊn\/1) ( vanligvis etter determinativer eller genitiv) egen, eget, egnehun lot henne få sitt eget \/ sin egen• my ownjeg er min egen herre\/jeg er uavhengighun har (sin) egen vilje\/hun vet hva hun vildet har sin (egen) skjønnhet \/ det har en særpreget skjønnhet2) forklaring: som blir gjort egenhendig eller av en selvat one's own expense på egen bekostning, for egen regningat\/in one's own (good) time ved leilighet, når det passer en bestby one's own efforts ved egne anstrengelsercome\/enter into one's own få det som tilkommer en komme til sin rett, få vise hva man duger tileach in his own way hver og én på sin måteget one's own back se ➢ gethold one's own se ➢ hold, 3in one's own mind i sitt stille sinn, innerst innemake something one's own gjøre noe til sitt, tilegne seg noebe one's own man\/woman være sin egen herreon one's own alene, for seg selv, selv, selvstendig, på egen håndhun er sin egen sjef \/ hun er selvstendig næringsdrivendei særklasse• for craftsmanship, he is on his own -
3 mistake
mi'steik 1. past tense - mistook; verb1) ((with for) to think that (one person or thing) is another: I mistook you for my brother in this bad light.) forveksle2) (to make an error about: They mistook the date, and arrived two days early.) ta feil (av)2. noun(a wrong act or judgement: a spelling mistake; It was a mistake to trust him; I took your umbrella by mistake - it looks like mine.) feil(takelse), misforståelse- mistaken- mistakenlyfeil--------mistakIsubst. \/mɪˈsteɪk\/1) feil, feiltak(else), mistak, feilgrep, blunder, tabbe2) misforståelse, villfarelse3) forveksling• he's a good lad, and no mistakeby mistake ved en feiltakelsein mistake for ved en feiltakelsemake a mistake gjøre en feil, feile, ta feilmake no mistake about it ( hverdagslig) tro ikke noe annet, vær du sikkermistake of fact ( jus) faktisk villfarelsemistake of law ( jus) rettsvillfarelsemy mistake min feil, jeg tar feilyour mistake ( hverdagslig) nå tar du feilII1) misforstå, misoppfatte2) ta feil3) forveksle, ta feil avmistake one's way gå feil, gå (seg) villmistake somebody\/something for forveksle noen\/noe med, ta feil av noen\/noe, ta noen\/noe for å værethere is no mistaking det råder ingen tvil om -
4 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
5 grave
I ɡreiv noun(a plot of ground, or the hole dug in it, in which a dead person is buried: He laid flowers on the grave.) grav- gravestone
- graveyard II ɡreiv adjective1) (important: a grave responsibility; grave decisions.) viktig, betydningsfull2) (serious, dangerous: grave news.) alvorlig3) (serious, sad: a grave expression.) alvorlig, sørgelig•- gravely- gravityalvorlig--------gravIsubst. \/ɡreɪv\/1) grav2) ( litterært) død• is there life beyond the grave?dig one's own grave ( overført) grave sin egen gravfrom the cradle to the grave fra vugge til gravhave one foot in the grave se ➢ foot, 1look as one has risen from the grave se ut som man har stått opp fra gravenon the brink of the grave ( overført) på gravens randsilent as the grave stille som i gravensomeone has just walked over my grave eller a ghost has just walked over my grave det går kaldt nedover ryggen på megturn in one's grave snu seg i gravenII1) hugge ut, skjære ut2) ( også overført) gravere, risse inn, prege3) ( gammeldags) begravegraven image ( spesielt bibelsk) avgudsbilde, utskåret bildeIIIverb \/ɡreɪv\/( historisk) skrape og tjære bunnen på et skipIVadj. \/ɡreɪv\/, \/ɡrɑːv\/1) alvorlig, høytidelig2) dyster3) viktig, betydningsfull, avgjørende4) alvorlig, graverende5) kritisken kritisk situasjon, et viktig spørsmål6) ( fonetikk) dyp7) ( musikk) grave, høytidelig, langsom8) (sjelden, om farge) livløs, kjedelig, mørk, dyster
См. также в других словарях:
Tag — 1. Alen Doach hîsch, äs mäkest hîsch; un Sangtich hîsch, dâd äs hîsch. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 368. 2. All Dag is ken Joarmarkt. (Strelitz.) 3. All Dage is kîn Sonndag (kîn Karkmess, sün kîn Fangeldage). (Oldenburg.) 4. All Doag wat Nîgs … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Narr — (s. ⇨ Geck). 1. A Narr hot a schöne Welt. (Jüd. deutsch. Warschau.) Dem Dummen erscheint die Welt um so schöner, als er von manchen ihrer Uebel und Leiden nicht berührt wird. 2. A Narr hot lieb Süss. (Jüd. deutsch. Warschau.) Diese auch in… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Glück — 1. Am Glück ist alles gelegen. Frz.: Il n y a qu heure et malheur en ce monde. Lat.: Fortuna homini plus quam consilium valet. 2. Bâr d s Glück hat, fürt di Braut hem. (Henneberg.) – Frommann, II, 411, 141. 3. Bei grossem Glück bedarf man gute… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wein — 1. Abgelegener Wein macht ungelegene Köpfe. 2. Allezeit Wein oder Wasser trinken ist nicht lustig. – Froschm., BVI. 3. Allkant Wein ist mein Latein, wirfft den Bawren vber die Zäun vnd stosst die Burger an die Schienbein. – Fischart, Gesch., in… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Haus — 1. Alte Häuser haben trübe Fenster. Dän.: Gammelt huus haver dumme vinduer. (Prov. dan., 315.) 2. Alte Häuser leiden mehr als neue. Wenn diese nicht schon zusammenfallen, ehe sie fertig gebaut sind. 3. Alte Häuser streicht man an, wenn man sie… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Beutel — 1. Alte beüdel schliessen übel. – Tappius, 8a; Lehmann, II, 26, 22; Henisch, 357; Simrock, 1060; Tunn., 20, 1; Grimm, I, 1751; Sutor, 646. Holl.: Olde budelen sluten qualic. (Fallersleben, 577.) – Oude beurzen sluiten niet wel. (Harrebomée, I, 53 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
